Her kan du lese om hva Falun Gong utøvere har opplevd
i sin kultivering.
Det kommer beretninger fra både erfarne og nye utøvere.
Harmoni gjennom Falun Gong
Av en kinesisk utøver som bor i
Sverige
Jeg lærte Falun Gong for drøyt to år siden. Min venninnes helse ble raskt bedre etter at hun hadde vært i Kina og lært seg en qigong-metode. Jeg ble nysgjerrig og ba henne låne meg en bok. Da jeg hadde lest ut Zhuan Falun (Falun Gongs hovedbok) dro jeg rett til henne og ba henne vise meg øvelsene. Kroppen min ble på noen uker lettere, mine ryggproblemer forsvant, jeg sovnet raskt når jeg gikk til sengs og jeg ble veldig glad.
I gamle dager var mange mennesker i Kina opptatt av å dyrke og foredle sin sjel. Dette kaltes å "søke Tao" eller å "søke Fa". Mange av disse metodene fikk religiøse former, men ikke alle. En populær metode er f.eks. Tai Chi, som inngår i Tao læren, men som ikke inngår i religionen Taoisme. Falun Gong er også en slik gammel metode. Den inngår i Buddha læren, men er ikke en religion. Falun Gong utøvere veiledes av verdiene sannhet, medfølelse og toleranse, verdier som også jeg ønsker og følge.
Jeg har forstått at ting som skjer utenfor meg reflekterer ting i mitt indre. Når en konflikt oppstår med andre er det noe inni meg som er delaktig, ellers ville det sannsynligvis ikke ha skjedd meg. Når jeg var irritert på barna mine, fant jeg redsel og angst som jeg hadde lagret fra egen barndom. Det var bra innsikter. Jeg klarte å gi slipp, bli roligere, få større rom i hjertet og elske mine barn. For å kunne være ærlig mot andre måtte jeg først være ærlig mot meg selv. Harmoni, tålmodighet og toleranse mot andre begynner inni meg selv.
Når mitt sinn renses, renses også min kropp med de fem enkle qigong øvelsene. I gamle dager var det vanlig at mennesker gikk til et tempel for å få et sinn uten tanke på materielle fordeler, anseelse og andre begjær. Jeg lever isteden midt i samfunnet, og forsøker å ta alt på en lett måte.
I Kina har vi tusenårige tradisjoner for å ta vare på kropp og sjel, og respekt for naturen. Dette ligger dypt i folkesjelen. Jeg sørger over at regjeringen i mitt elskede land ikke tolererer Falun Gong, denne urgamle metode, kun på grunn av dens popularitet. Jeg er heldig som bor i Sverige når tusenvis av uskyldige mennesker i Kina tvinges i fengsel eller arbeidsleir fordi de nekter å skrive en såkalt garanti om å ikke gjøre Falun Gong.
Det åndelige er av materiell eksistens, og dette kan delvis måles med moderne vitenskapelige instrumenter. Det er mye øynene våre ikke ser, men som likevel eksisterer. For meg innebærer Falun Gong ikke bare helse og fornuft, men også moralsk og vitenskapelig veiledning. Jeg lærer å søke sannheten om et uendelig univers, der jeg selv inngår. Jeg tror det er viktig for hele menneskeheten at vi holder grunnleggende moralske verdier i hevd, att godhet, og ikke ondskap, blir oppmuntret. For godt belønnes med godt og ondt med ondt. Ikke heller dette er ett nytt påfunn.
Mitt møte med
Falun Gong
skrevet av en svensk Falun
Gong-utøver
Lørdag 8 Juni, 2002
Da instruktøren kom inn i rommet
oppfattet jeg en spesiell følelse, en slags oppspilt glede. Jeg visste
ingenting om Falun Gong og han sa heller ingenting. Isteden viste han oss fem
qigong-øvelser. Jeg kunne ikke annet enn å følge med så godt jeg kunne, det
var vanskelig. Men samtidig har jeg aldri vært så klar over meningen med mitt
liv. Det var dette jeg levde for. Ikke noe annet føltes lenger like viktig; det
bleknet liksom i sammenligning. Min kropp føltes lett og mitt sinn rent som en
brusende vårbekk. Jeg kjente hvordan det strålte vidunderlig ren og
godhjertet energi fra alt og alle. Vidunderlig!
Etter å ha lært oss øvelsene var det på tide å gå hjem, og jeg følte meg nesten litt lurt. Var det alt? Men det var det ikke. Instruktøren (som hadde kommet hit til Sverige fra Sveits, "bare" for å lære sin bror og hans venner Falun Gong) fortalte att Falun Gong var en kultiveringsmetode for kropp og sjel. Den var skapt av Li Hongzhi, gratis og tilgjengelig for hvem som helst som ønsket å kultivere. Han fortalte at Li Hongzhis undervisning var samlet i to bøker; Kinesisk Falun Gong og Zhuan Falun, som begge var å få kjøpt til selvkostpris for 40 kr stykk. Men for de som virkelig var interessert, var det mulig at i løpet av ni kvelder fremover se Li Hongzhis forelesninger på video. (Boken Zhuan Falun består av akkurat disse ni forelesningene)
Mandag 10 Juni, 2002
Jeg kjøpte første boken, Kinesisk Falun Gong, som jeg leste fra perm til perm
uten opphold, bare for å lese den en gang til.
Første kvelden: Spent av forventning gikk jeg for å se den første forelesningen. Jeg satt som paralysert og lyttet. Hvert ord fylte og beriket meg. Nesten to timer gikk på et øyeblikk..
Andre kvelden: Omtrent som første kvelden, men jeg begynte å se meg selv mer og mer.
Tredje kvelden: Jeg husker ikke så mye mer enn at det var veldig slitsomt. Det føltes som om mitt sinn ble vendt ut og inn. Jeg skjemtes over mine tanker og min måte å være på. Jeg holdt helt enkelt ikke ut. Jeg var tvunget til å være for meg selv og la alt synke inn.
Jeg gikk ikke tilbake dit... men jeg kunne heller ikke slippe det – jeg visste jo hvor bra det var, det var jeg som var dårlig. Jeg leste boken igjen og gjorde øvelsene hjemme.
Tirsdag 18 Juni, 2002
Etter å ha tenkt gjennom
situasjonen, drøyde det ikke lenge før jeg var tilbake blant mine nye venner.
Vi møttes en gang i uken og gjorde øvelser. Utover det leste jeg og trente
hjemme. Det kan høres ut som hvilken som helst sak, men faktum er at livet mitt
forandret seg betydelig fra det øyeblikket.
Jeg hadde tidligere levd ett ganske "vilt" liv, med mye stoff og alkohol. Men samtidig kunne jeg ikke slippe den del av meg som strevde etter noe større, noe edlere.
På den ene siden var jeg en alkoholisert, kriminell misbruker – på den andre siden var jeg en søker. I løpet av de siste fem årene hadde jeg pløyd gjennom i prinsipp alle bøker om det "overnaturlige" jeg kom over. Jeg hadde også mine opplevelser. Noen takket være stoffene; andre takket være at jeg begynte å få opp øynene for kultivering, for selvforedling, samt gjennom innsikter og ettertanke.
For eksempel hadde jeg to år tidligere hatt en "utenfor-kroppen-opplevelse". Jeg hadde kommet over en bok om meditasjon. Selvfølgelig måtte jeg prøve. Første kvelden etter å ha lest boken, da jeg holdt på å sovne, eksploderte noe innenfor pannen min og jeg så et skarpt lys, etterfulgt av noen visjoner. Disse synene viste seg gjennom de følgende dagene.
Senere, på vei hjem fra jobben en dag, begynte jeg å nynne på ett mantra som ble omtalt i meditasjonsboken. Plutselig begynte jeg å føle meg iakttatt. En krypende følelse som gikk over til en mer påtagelig "vibrasjon" som virket å gjennomsyre hele universet. Jeg forstod plutselig mange spørsmål som jeg tidligere ikke engang hadde reflektert over. Denne vibrasjonen var den samme som jeg hadde nynnet et par minutter tidligere – OHM (Om man forestiller seg en lyd, en vibrasjon som ligner på høyspentledninger, men istedenfor surringen, en lyd som virker å være fundamentet for alle bestanddeler i hele universet – så er man nær).
Intensiteten av denne tilstanden økte. Jeg kom hjem, og visste ikke helt hva jeg skulle gjøre. Lyden kom overalt fra og ble sterkere og sterkere. Jeg liksom "vibrerte med" uten å selv kunne kontrollere det. Jeg bestemte meg for å legge meg på sengen. Vel på sengen begynte det å føles "rart" i magen. Dette "rare" forflyttet seg sakte oppover, gjennom brystet, gjennom halsen, opp mot stedet innenfor pannen, videre opp til toppen av hodet og til slutt til ett punkt i bakhodet. Plutselig ble jeg sugd ut av kroppen min. Kroppen lå igjen på sengen, jeg stod opp i luften ovenfor sengen, med en kropp som det bokstavelig talt strålte av, en kropp som jeg kjente igjen; en hjemkomst, en opprinnelse.
Jeg ble ikke overrasket. Jeg hadde lest mange nær-døden fortellinger og jeg hadde lest om denne tilstanden. Vanligvis så ville man snart få se vesen fra andre rom, et lys som man ble dratt mot osv. Men jeg bare stod der, strålende. Jeg visste at jeg ikke kunne forlate verden ennå. Ved den tanken følte jeg en "klump" i halsen, men jeg visste at mitt liv på jorden hadde en mening.
Fredag 12 Juli, 2002
Sakte falt jeg baklengs mot kroppen min som lå på sengen. Jeg husker at jeg
tenkte at snart slår jeg hodet. Men jeg liksom bare sank mykt inn i kroppen
igjen. Denne hendelsen bidrog til en hel del funderinger. Jeg begynte sakte å
innse at det jeg søkte dreide seg om noe som var inni meg; i min måte å
være, hvordan jeg påvirket min omgivelse.
Min søking avtok mer og mer. Ting falt naturlig på plass. Jeg fant en ro. Jeg begynte å se meg selv og omverdenen i lys av denne roen. Dette gjorde at jeg begynte å se på omverdenen med medfølelse. Jeg så at mange var uvitende om denne roen. Isteden håndterte de saker og ting på en fullstendig feilaktig måte, hvilket forårsaket enda mer bekymringer for dem. Men de fleste virket enda ganske fornøyde med det. Det var nesten slik at jeg iblant lurte på om det var noe feil med meg, siden jeg ikke delte deres måte å se livet på. Jeg kunne bare ikke få meg selv til å bli dratt med i deres saker lenger.
Men etter å ha lest Zhuan
Falun funderte jeg ikke lenger. "...hvis alle kultiverer sitt indre
selv, hvis alle gransker sitt xinxing for å lokalisere nøyaktig hvor de kommer
til kort, og prøver å gjøre det bedre neste gang, hvis de før de gjør noe
skulle tenke på andre først, da vil det menneskelige samfunnet bli bedre,
moralen vil igjen stige, den åndelige sivilisasjonen ville også forandres til
det bedre, og den allmenne sikkerheten ville også bli bedre. Som et resultat
vil det rimeligvis ikke være behov for politi. Så ingen trenger å bli styrt,
og alle disiplinerer seg selv og søker i sine hjerter. Ville du ikke si at det
er vidunderlig? Det er kjent at lovene blir bedre og bedre, og mer og mer
fullkomne, så hvorfor finns det fortsatt mennesker som gjør dårlige
gjerninger? Hvorfor følger de ikke lovene? Det er nettopp fordi man ikke kan
kontrollere deres hjerter. Uten overoppsyn vil de fortsatt gjøre dårlige
gjerninger. Hvis alle kultiverer sitt indre selv ville situasjonen være totalt
annerledes…" fra Zhuan Falun, kapittel 9 (ikke offisiell norsk
oversettelse).
Søndag 28 Juli, 2002
Hvordan forandret denne metoden meg? La meg forklare.
Jeg gjorde øvelsene og kjente at kroppen min ble styrket. Jeg leste boken (Zhuan Falun) og merket at selv om jeg ikke forstod så mye, så hadde det som jeg forstod kraft til å forandre mitt indre. Første gang jeg leste boken, så jeg at mye av det jeg gjorde ikke var bra. Det var saker som å drikke alkohol, bruke stoff osv. Dette var ganske enkle saker og var relativt lette å slutte med. Andre gangen jeg leste boken så forsto jeg flere prinsipper. Jo mer jeg leste, desto flere saker så jeg som ikke var bra. Det var ikke slik at jeg leste at om man gjør Falun Gong så får man ikke drikke alkohol. Slik var det ikke. Isteden gikk det sakte opp for meg at en viss atferd, visse tanker og handlinger ikke var i overensstemmelse med denne opprette følelsen som øvingen medførte. Det ble slitsomt å bære disse sakene. Det skulle være bedre å slippe dem, gjøre seg av med disse tingene som jeg holdt fast ved. I løpet av de første årene leste jeg boken kontinuerlig, om og om igjen hele tiden. Hvor mye jeg enn leste føltes det som om det var mer å lære.
Slik holdt vi på alle sammen, leste og gjorde øvelser, leste og øvde, gjorde hele tiden fremskritt. Men en dag, jeg husker det fremdeles, jeg var i Norge og jobbet. Jeg satt i bilen på vei til jobben og snakket med en kollega om Falun Gong. Han skulle låne boken av meg. Jeg tok opp boken og rakk den til ham samtidig som man sa på radioen at regjeringen i Kina hadde arrestert ett stort antall Falun Gong utøvere. Han så på meg og sa, "Nei takk".
(fortsettelse følger...)